"Kan vi få overta det bryllupet?"
Året er 1988. Masken-medlemmet Christin Holm, bedre kjent nå som Tante Propell, har funnet kjærligheten og skal gifte seg. Stille og rolig er tanken. Som forlovere blir Masken-medlemmene Scott og Wigdis Solberg forespurt. Hjemme hos herr og fru Solberg blir hverdag snudd helt på hode - "stille og rolig" er vel ikke noe Wigdis er kjent for! Fasttelefonen gløder og Tante Propell forstår ganske raskt at dette bryllupet ikke blir så stille og rolig som de hadde tenkt seg.
Året 1988 er og året Masken for andre gang skal reise nordover, til Høylandet. Revyhovedstaden. En av Solberg-fasttelefonens mottakere hadde vært Andreas Mørkved, en av lederne nettopp på Høylandet. Heller ikke han var vel en mann som huskes som "stille og rolig" - og fra Hortens kyst til Høylandets dalstrøk blir det i en av disse telefonsamtalene fastslått at det blir bryllup på Høylandet, ja et ekte norsk revybryllup!
"Bare ikke si det til Gunnar"
Ekteparet var enige om at det kunne de bli med på, så lenge man holdt det litt nedpå. Ja, i grunn var det bare å få på plass det formelle som ekteparet hadde tenkt seg. Dagene går, og Tante Propells puls har vel akkurat rukket å roe seg før Mørkved ringer noen dager etter forlovermøtet hos Solberg. "Ja, vi spanderer bryllupsmiddag og hele arrangementet - om du slipper til pressen!". "Stille og rolig" blir det nå helt klart at det ikke blir, særlig ikke etter at Tante Propell svarer; "Vi er med, bare ikke si det til Gunnar!".
Riksteateret til tjeneste
Når man skal ha revybryllup må man trå til litt ekstra. En uke før avreise til Høylandet hadde enda ikke Tante Propell funnet frem til det perfekte antrekket. Damen som egentlig aldri bryr seg særlig om hva hu bærer fikk en lysende idé. "Riksteateret, der har jeg ei god venninne!". Med forloverne reiser brudeparet i all hast til Oslo og inn på Riksteateret. Etter et dypdykk i i det store kostymelager faller valget på "Prinsen" og "Den Onde Dronningen" fra "Snehvit" til brudeparet. Blomster, hår og sminke blir bestilt til Høylandet og med Riksteaterets kostymer i bagasjen reiser brudeparet og Masken nordover!
Fra 11 til 10
En onsdag i juli reiste 30 glade, spente og bryllupsklare Masken-medlemmer med bil, tog og buss - ja, og brudeparet i bobil - mot Høylandet. På veien stopper en del av gjengen på Tyholt på anmodning fra P1, for å holde et innslag på radio - en sang om at Masken reiser nordover skulle fremføres. Vel fremme på Høylandet, flytter hele gjengen inn hos postmesteren, der de fyller hus og hage til randen av humor, glede og teatersprell.
Fredag klokken 08.00. Tante Propell har tatt plass hos den lokale frisøren for å gjøre seg klar til bryllupet som skulle være 11:00. I frisørsalongen har den anerkjente Torkjel Berulfsen klart å spore opp denne brudeklare Tanten. Med Reiseradioen på direkten intervjues bruden. Spør hun gjerne om hva han lurte på, men det er helt tåkete, noe som må være lov for bruden kl. 08:00 en fredagsmorgen, timer før vielsen.
Med håret på plass, kommer brudebuketten ca. 09:00 - med en aldri så liten beskjed. "Bryllupet er flyttet, vi starter 10:00". 10:00! Nå går det fort i svingen, og Gunnar kjenner på bryllupsnervene. Med "Prinsen"-kostymets strømpebukse (ull størrelsen 46) i hendene utbryter mannen "DETTE går jeg ikke i". Tante Propell er snarråd og tilbyr mannen en whiskey, men får tilsvar: "Nei, som faen - skal jeg gjørra dette ska jeg værra edru!"
Hvor er pressen? Brudeparet ankommer kirken minutter før ti. Til brudens store forbauselse og brudgommens store lettelse var det ingen presse utenfor, det var ikke en sjel å se rundt kirken, hvor det var påfallende stille denne morgenen. Heldigvis var kirken fylt opp av de glade Masken-medlemmene, 30 rødkledde hortensere reiste seg i det "Den Onde Dronningen" og "Prinsen" skred opp kirkegulvet. En vielse der presten, Ingar Samseth, bød på en forrykende tale rundt tematikken "bak Masken" og hvor Maskens egne Berte Synnøve Taraldsen - etter brudens store ønske - sang blant annet Halleluja av Mozart.
På vei ned kirkegulvet savner fortsatt Tante Propell den lovede pressen, mens den fortsatt intedanede brudgommen aner fred og ingen fare. I det kirkedørene åpnes snus rollene - Tante Propell har vel aldri glist mer i hele sitt liv, det er nesten så smilet går helt rundt, mens brudgommen blir tatt helt på senga. Hele pressekorpset hadde tidligere gjemt seg bak en buss foran den påfallende stille kirken. Nå derimot var det fult kaos - og blitsregnet danset!
Brudeferd på Høylandet
Brudeparet blir geleidet ned fra kirketrappen og opp i karjolen som skal ta dem ned til Høylandet sentrum, og inn i revyrikets helligdom - revyteltet. Før de ante ordet av det, som fra intet, dukket det opp to hvite hester inn foran karjolen. Og noen meter lengre ned på grusveien kommer en ny karjol inn foran brudeparet - en lokal spellemann trekkes foran og spiller "Trønderbrura" hele veien!
Når overraskelsene ikke kan bli større, rykker Masken-medlemmene gående inn bak karjolen og følger brudeparet inn mot revyteltet. I sentrum kommer også det lokale korpset til og spiller opp. I 35 varmegrader, med ull og store kostymer, renner svetten på brudepar og gjester i det Masken-medlemmene danner espalje inn til revyteltet der en siste stor overraskelse venter; 1500 trampeklappene revytilhengere og Høylandet Storband spiller opp i det manesjen åpnes for de nygifte!
Én kasse bobler og to postkasser
I selve revyteltet, under dagrevyen på Høylandet, direkte etter vielsen ble brudeparet og gjester servert en 3-retters. Ingen ringeren enn Kirsti Sparboe og Øystein Dolmen var servitører! Ordfører, revygeneral, brudepar og Masken-medlemmer har fått et dedikert langbord i teltet, med tilhørende dagrevy som underholdning til selskapet. Taler fra både ordfører og flere Masken-medlemmer, samt en egenskrevet sang fra Une Kullsrud ble fremført under middagen. Som takk for bryllupet overleverer brudeparet én kasse bobler til selskapet og to amerikanske postkasser - én til postmesteren og én til ordføreren.
Snipp, snapp, snute så var det elleville revybryllup ute.
For NÅ skulle det være revyfestival på Høylandet!
(Vi vet alle at en forestilling ofte har en premierefest på starten og en pes-utfest på slutten, for Tante Propells og Gunnars del var premierefesten i 1988 og pes-utfesten i 2007)