Søk
  • Teatergruppen Masken

"Bente, du lyver!"

Oppdatert: 14. des. 2020



Det er mange deler av en produksjon i Teatergruppen Masken som verken er glitter eller glamour. For noen få er en hverdag fylt av papirkutt, nedskrevne blyanter og markeringspenner, replikkterping, notater som "obs detter ut her" eller omskrivninger det mest naturlige. Der publikum får servert et ferdig revynummer eller et ferdig teaterstykke har vår eminente suflør Bente bearbeidet manus mang en gang!


I trofast tjeneste siden 1991 Vi skrur tiden tilbake til 1991. Kong Olav V dør, Sovjet slår sprekker og Teatergruppen Masken møter for første gang Bente, som med tiden skal vise seg å få en 30-års lang fartstid som replikketerper, humørspreder og supersufflør i teatergruppen.


Det hele startet i MiniMasken. MiniMasken drives og har alltid blitt drevet av foreldreengasjement. Fra familien Cutmore Figved var Bente den utsendte engasjerte forelder. "Jeg kan verken sy, legge koreografi eller snekre kulisser" tenkte Bente den gang. Heldigvis for Bente - og for MiniMasken - var det én rolle Bente følte hun kunne mestre og bidra inn i, nemlig suffli! "Se, men ikke bli hørt" har fra 1991 på mange måter vært målsettingen til Bente. Skuespillerne - små som store - skal nemlig være så trygge i rollen, på manus og i replikkutveksling etter en oppkjøring med vår trofaste sufflør at hun bare kan nyte forestillingen, uten å bryte inn!


"Unnskyld, hvor er toalettene?" Når det er forestillinger er suffløren virkelig på jobb. Ikke bare har Bente pugget hvert ord, hver setning, hvert komma og hver eneste aktør på scenen sine kjennetegn. Hun vet også nøyaktig hvor aktørene detter ut, hvor de stopper opp og hvor de trenger bistand fra rad 1. Alle sanser er skrudd på - og det er full konsentrasjon.


Under "Ronja Røverdatter" med MiniMasken skjedde det som i etterkant har brent seg inn i sufflørhjernen til Bente. Hun datt ut! Bente hadde som vanlig full oversikt, og visste at om et par sider i manus måtte hun trå til med et nikk og et ord - hun var klar. En fra publikum prøvde å få kontakt med Bente på første rad, prikket henne flere ganger på skulderen. Bente avfeide - hu visste at nå er det bare sekunder til hun må kaste seg på replikkene. Den ivrige publikummeren gir seg ikke, og i et halvt øyeblikk snur Bente seg til publikummeren som spør "Unnskyld, hvor er toalettene?". Ikke før spørsmålet var stilt og Bente hadde fått snudd seg tilbake med fokus på scenen - hadde det utenkelige skjedd: Det var helt dønn stille! Heldigvis ler vi godt av dette mens Bente forteller historien, men for den trofaste suffløren har virkelig dette øyeblikket satt sine spor.


Årene går - Bente består Etter flere år, og mang en uttusjet markeringspenn i MiniMasken - ble Bente med over i den daværende ungdomsgruppa til Teatergruppen Masken: Kost&Mask. Her spiller hun nok engang en usynlig nøkkelrolle for aktørene og publikum, ved å dra i land forestillingen "Byen vår" - en braksuksess på den tiden. Av, for og med ungdom - men alltid med Bente på suffli.


Veien er ikke lang fra Kost&Mask til Masken. I 1995 er Bente hentet inn for forestillingen "Brødrene Østermann". Et stort og omfattende manus, men hun sier ja! I 1995 har ikke digitale manus blitt hverdagskost enda, og manusene flagrer litt her og der. Mellom øvelser og familieliv bruker Bente kveldene på å digitalisere og skrive inn hele manuset for å være best mulig forberedt. Regissør Rolv Wesenlund var over seg av begeistring og meget fornøyd med den etterhvert så stødige suffløren. I "Brødrene Østermann" ble suffløren en viktig brikke i puslespillet med å få forestillingen til å gå opp. Publikum kunne høre utsagn som "Inger, kaffe" eller "værhane" eller se samspillet mellom enkelte av aktørene og Bente som titt og ofte både nikket og smilte i et hemmelig kodespråk bare den enkelte aktør og Bente forstod seg på! I "Sommer i Tyroll" i 1996 skjedde det noe ganske så artig! En av aktørene tok et aldri så lite krumspring - og skøyt inn en replikk som skulle komme omtrent 30 minutter SENERE! Bente, som som vanlig hadde pugget hele teksten, og kunne det hele utenatt, anten ugler i mosen. Snarrådd som hu var bladde hu opp i manuset, fant feilen og fikk de andre aktørene til å dra seg inn igjen. Hun tror ikke publikum merket noe - for dette gikk fort! På mange måter kan man si at Bente reiste i tid - ved å sørge for at forestillingen ikke ble av avkuttet og avstumpet affære, men at publikum fikk oppleve HELE "Sommer i Tyroll" og ikke bare avslutningen!


Musa på Bakkenteigen Under "Sommerflørt ved fjorden" i 2004, hvor Grethe Kausland hadde regien, ble det spenning UNDER scenegulvet. Etter spillestopp i ukedagene, var Bente igjen klar for å tre ned i sufflørboksen sin på Bakkenteigen. Fra helgen før hadde hun latt notater, penner og manus ligge for at ingen skulle rote i papirene. Til den store forskrekkelsen viste det seg ganske så raskt at det hadde vært besøk under scenen, nemlig mus! Manuset var spist, stolen var spist og forestillingen var i ferd med å begynne, det var bare å komme seg ned. Heldigvis fikk Bente huket tak i Gya, en fantastisk alt-mulig-mann i Teatergruppen Masken, fikk forklart situasjonen og ba han bli sittende der med hu. BANG! kunne man høre fra under scenegulvet, Gya rappa til musa under forestillingen. I all tid etter er dette blitt kjent som kvelden da Gya passa på musa til Bente!


Ni - eller ti - aktører?

"Se, men ikke bli hørt" har alltid vært Bentes målsetting og mantra. Men under "Sommerflørt ved fjorden" kan det se ut til at det til tider kanskje ble litt for mye manus for aktørene. I en anmeldelse av forestillingen kunne man lese: "De som er synlige er bare ni, egentlig ti siden suffløsen kunne høres ganske tydelig da hun måtte trå til ganske ofte!"




Mulig noen av aktørene den gang ble litt snurt, men velger vi å se på det positive i denne anmeldelsen, så har vi om ikke annet en virkelig stødig sufflør i Teatergruppen Masken!


Hortensskogen, Bakkenteigen, Horten kino, Hotellet...

Minnene fra et langt og innholdsrikt sufflørliv strømmer på mens vi snakker med Bente, hun har vært med på mer enn de fleste, uten at publikum har fått det med seg. Hun er ikke ute etter oppmerksomheten, men det å gjøre en god jobb. Kanskje det er nettopp derfor vi alle i Teatergruppen Masken er så glad i henne.


De siste årene har Masken-produksjonene vært på Artilleriverkstedet, også her med Bente. Kanskje vises litt av denne takknemligheten og gleden over Bente gjennom et eksempel på nettopp Artilleriverkstedet, og "Gatsby"- produksjonen. Med litt halvgærne skøyter denne kvelden gikk det ikke like fort med Bente som vanligvis. Under en av gjennomkjøringene, ventet alle på Christer Eriksen. "Christer nå må du komme! Vi skal gå igjennom åpningen!" ropes det fra storsalen. Det eneste svaret de får tilbake er "Det går ikke! Jeg må passe på suffløren! Hu må komme seg trygt frem!"


Bentes største rolle

Det tikker inn en melding til Teatergruppen Masken. Avsender er Teater Ibsen. Forespørsel: Sette opp Peer Gynt, med Marinemusikken og etablerte norske skuespillere. Teatergruppen Maskens svar: Selvfølgelig!


La oss slå det fast med engang, Peer Gynt ble en suksess uten like. 3000 publikummere ute på Møringa, en magisk opplevelse for alle. Minner ble skapt for alle som var med, store som små, de som la igjen mange timer og de som la igjen veldig mange timer. Likevel, det var under - eller rettere sagt FØR - Peer Gynt at Bente fikk gjøre sin største rolle.



Bente blir koblet på sufflibiten. Kanskje litt uvirkelig at et stort og etablert teaterhus som Teater Ibsen ønsket dette. Men det var ikke uten grunn - de hadde hørt mye om Bente og hvor dyktig hun var. Bente blir spurt, og Bente sier ja. Hele denne sommeren skal Bente tilbringe et nærmest umenneskelig antall timer på suffli - og du kan tro hun hadde sommerfugler første gang hun kom ned på Torpedoverkstedet. Marinemusikken, kjente norske skuespillere og en regissør fra L.A Theatre. Wow! Som en ekte profesjonell amatør roer sommerfuglene seg når Bente drar frem manus og penn. Nå er hun på!


Første dagen ble litt av et kaos. Det viser seg at Bente ikke har fått det siste oppdaterte manuset, og hun avbryter i tid og utide. Litt frustrasjon blir det jo selvsagt av slikt, og på kvelden da hun kommer hjem til ektemannen Jan-Tore er alt Bente kan si: De holder ut med meg i én time.





Én time blir fort til 8 timer - hver dag. Hele sommerferien blir plutselig til en fulltidsjobb for den meriterte suffløren. Ut av alle disse timene oppstår det en profesjonell kjemi mellom Bente og Kåre Conradi. De to kommer til å tilbringe mange timer sammen denne sommeren, også bare de to på egenhånd. Bente sitter og forteller om lange økte, der de sparret mot hverandre. Timer og tider Kåre egentlig ikke hadde behøvd å gjøre, men som han selv ville. Han uttrykte både da - og i etterkant - at de timene på tomannshånd var både nyttig og hyggelig. Bedre kompliment kan vel ikke en sufflør få! Suksessen ble enorm - alle replikkene satt! Peer Gynt hadde faktisk ikke blitt helt det samme uten Teatergruppen Maskens trofaste og lojale sufflør.


Vi kan vel slå det fast en gang for alle; det er ikke bare PÅ scenen minner og historier for livet skapes i Teatergruppen Masken.



La oss avslutte med åpningscenen fra Bentes største rolle - "Bente Gynt"


"Bente, du lyver!"

"Nei, det gjør jeg ei!"



325 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle