Nok en gang har vi i Masken funnet frem en gla' sak fra tidligere. I Teatergruppen Masken er det alltid fokus på læring og mestring, glede og humor og selvsagt samhold - det er ikke rart vi snakker om oss selv som 'Maskenfamilien'!
Se saken fra 2015, der Gjengangeren tok en snakk med to debutanter og tidligere leder og vår egen Grand Old Lady - Wigdis Solberg!
Hvordan blir du raskest mulig kjent i et helt nytt miljø? Du melder deg inn i amatørteatergruppa, så klart.
Gjengangeren, 01.11.15: Av TRUDE BRÆNNE LARSSEN
Det gjorde både Fredrik Sommerfelt Grønvold (20) og Sebastian Vegard Wessman (17) – begge uten å ha nevneverdig sceneerfaring fra før. Og de har ikke angret et sekund.
– Jeg studerer mikro- og nanoteknologi på høyskolen, forteller Fredrik. – Når jeg skulle finne meg en fritidsaktivitet var teater det eneste jeg ville gjøre. Jeg drev lite grann med det i Arendal, da jeg gikk på videregående skole, men det var veldig amatørmessig altså. Jeg ledet det selv, uten å ane noe om teater fra før.
Ville på scenen
Kompisen, Sebastian, gikk også med en drøm om å stå på scenen.
– Jeg var med på noen kulturelle show i regi av Ungdommens Kulturmønstring da jeg bodde i Orkanger, forteller han.
– Der fantes det en teatergruppe som har satt opp «Bør Børsson» – men det var før min tid – og stykket «I blanke messingen».
Det er ikke snev av trøndersk i dialekten hans. Det kommer av at han er født i Re. Til Horten kom han for et år siden, og han meldte seg inn i Masken allerede da, men den første sesongen arbeidet han bak scenen. Nå gleder han seg til å vise hva han virkelig kan.
Gjengangeren hjelper
For Fredriks del er det bare en uke mellom siste forestilling av høstens nye revy, til eksamen på høyskolen. Det bekymrer ham ikke.
– Når man elsker det man holder på med, er man villig til å jobbe hardt for å få det til, sier han.
Men hvordan klarer to innflyttere å formidle poenger i en revy der tekstene er basert på ultralokale forhold og det mange mener er intern humor blant hortensfolk?
"Så lenge man leser Gjengangeren jevnlig, skjønner man hva det handler om, og tar poengene"
Sangpedagogikk
Fredrik hadde aldri sunget en tone før han begynte i Masken. Nå gleder han seg til blant annet et nummer med flerstemt barbershop!
– Det er en kvartett, og teksten er bygget på lokalt innhold, forteller han.
Også Sebastian var nokså ukjent med sang, før han ble med i teatergruppa.
– Une Kulsrud skal ha æren for at jeg har blitt såpass trygg på scenen, sier han og retter en varm takk til musikalsk leder i teateret.
– Begge gutta synger godt, konstaterer teatersjef Wigdis Solberg. – Årets revy har mange store fellesnumre, så de får virkelig brynt seg.
– Og så er det mye flerstemt. Det er vakkert, sier Sebastian.
På det meste er arrangementene faktisk sjustemte! Det trengs det habile sangere til.
En stor familie
Wigdis er mer enn femti år eldre enn de to debutantene. Andre unge ville kanskje himlet med øynene ved tanken på å bruke fritida sammen med folk som kunne vært foreldrene eller besteforeldrene deres.
– Jeg tenker ikke på aldersforskjellen i det hele tatt, sier Sebastian. – Alle er like gærne. Vi blir som en stor familie.
– Premierenerver da?
– Da jeg hørte at noen venner av meg tenker å ta seg en tur for å se på, merket jeg nervene litt, innrømmer Fredrik.
– Trikset er å lære seg stoffet godt og virkelig kunne det, og å puste rolig, inn og ut.
– Men hva om dere får jernteppe, midt i et nummer?
– Det kommer ikke til å skje, slår Sebastian fast. – Vi kan tekstene våre godt. Selv har jeg et fast ritual, som jeg la meg til da jeg var aktiv med fotball og innebandy: Jeg legger litt tigerbalsam på overleppa. Da blir jeg 100 prosent konsentrert.
Angrer ikke
Begge er glade for at de fulgte innskytelsen og ble med i Masken.
– Det er en helt fantastisk gjeng. De tok oss rett inn, med åpne armer, sier Sebastian.
Wigdis er litt misunnelig.
– Det er noe med den aller første premieren. Den følelsen når folk reiser seg opp og klapper, kan ikke beskrives. Det glemmer man aldri, og man opplever det bare én gang i livet, slik jeg gjorde i 1981.