Det er 30 år siden Horten Verft ble lagt ned, og neste år er det 200 år siden bedriften fikk sitt kongelige etablererbrev. Det må bli et musikalsk drama.
Skrevet av Trude Brenne Larssen og publisert i Gjengangeren, 20. september 2017
Det blir lite paljetter, glitter og fjærboaer når Masken setter opp sin neste forestilling. Det gjør ikke noe, synes skuespillerne.
– Glitter klør faktisk innmari, informerer Trine Melberg. Hun burde vite det, etter sist vinters massive innsats med «Club Gatsby».
Til vinteren er det duket for noe helt annet. På med kjeledresser og vernesko. Snart er det tid for «Siste båt fra Verven».
En knytta neve mot makta
Det startet med at Ole Kristian Pettersen og Une Kulsrud henvendte seg til Masken. Sammen hadde de skrevet mer enn 30 sanger om Verven og alle som jobbet der.
– Med mellomtekster til så vi at det ble en musikal, sier Lise.
– Kall det heller et musikalsk drama, sier Kulsrud.
Underveis i arbeidet har Masken fått god hjelp fra kyndige medhjelpere på Lokalhistorisk Senter, ikke minst Terje Torbjørnsen.
Ole Kristian har notert noen tanker om inspirasjonen bak. På dialekt, selvfølgelig:
«Det er en hyllest te’ arbeidsfolk som alltid må ta støyten – enten det er oppgangstier eller nedgangstier. Møkkete på henda blir ‘u uansett. Det er også en knytta neva mot maktmenneskene som med pennestrøk og glatte ord sørga for å legge ner bedriften og sende sliterane ut i arbeidsledighet».
Ole Kristian jobbet selv på Verven.
– Og fatter’n jobbet på beddinga.
Fargerikt persongalleri
Publikum vil møte en rekke skikkelser, mange av dem inspirert av folk som faktisk har levd og som huskes i Horten. Man får møte Alfred og Oskar, Birger og Bjarne, presten, bedriftslegen, Willy Sus og Jonny Jernet – bare for å nevne noen.
– Verven var en utrolig god arbeidsplass, forteller Lise. – Båtene som ble bygget her gikk jo ikke i stykker, særlig ikke Sulzerane.
– Sults …? Hæ?
– Motorene. Det ble sagt at det var et problem at de ble bygget så godt at de aldri måtte inn til reparasjon, utdyper Trine.
Verven ble også regnet som en arbeidsplass der man var tidlig ute med likestilling. Her jobbet både kvinner og menn.
– Kvinnelige sveisere, for eksempel. Horten var først ute med jenter på den jobben, forteller Torveig Reiten.
– Men de tjente jo ikke det samme som gutta, kommer det tørt fra Trine.
Horten opp fra asken
I 1987, da nedleggingen omsider var et faktum, trodde mange at byen kom til å dø. Slik gikk det ikke, vet vi i dag.
– Stykket handler mye om å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi er, sier Trine.
Og alt spilles selvfølgelig på dialekt.
Premieren finner sted på Artilleriverkstedet 8. februar.
– Dere er tidlig ute med å fortelle om det?
– Det må vi, for folk maser allerede. Blir det revy i år? Og kan vi kjøpe billetter som julegave? Det kan de selvfølgelig gjøre, men gaven kan ikke tas i bruk før i februar, forklarer Lise.
Comentarios